Bokmålsordboka
renslig, reinslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| reinslig | reinslig | reinslige | reinslige |
| renslig | renslig | renslige | renslige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| reinsligere | reinsligst | reinsligste |
| rensligere | rensligst | rensligste |